Potetene våre

Vi trenger poteter til lunsjen vår, er det noen som kan ta opp? «Poteter skal bli»  sier blikket og ivrigheten i kroppsspråket. To barn tar et godt tak i rota og røsker og river i ulike retninger. Rota slipper taket, men nei, ingen poteter sitter fast! Vi må grave og grave og grave og der! Vi skimter en lys gul potet under jorda! Åååh! Potet!

Henrykt latter runger i kjøkkenhagen. Vi finner bittesmå og gigastore, som et av barna sier, og mange midt i mellom. Potet etter potet kommer frem og vi bærer dem til det store fatet for å vaske av dem jorda. Et stort fat som har plass til alle arbeidshendene. Potetene går rundt og rundt i fatet når vannslangen spyler vann på dem. Vi prøver å få tak i dem, samler dem i baljen, slipper dem oppi igjen. «Plask!» sier det når potetene treffer vannet.

I fruktstunda gjenforteller pedagogen det vi har opplevd sammen. Barna deltar med utrop og blikk fylt av spenning og vi får en felles opplevelse av at dette er viktig! Et barn tar en runde og viser frem potetene i baljen, i ulike høyder, tilpasset hvor hvert enkelt barn sitter.