Vi bygger på prosessen

Erfaringen med tusj og «diamanten» tar vi med oss inn i prosessen med den store rota.

Vi dekker med brunt papir foran rota vår på Slørskyrommet.

Vi plasserer klossene (steinene) foran rota.

Vi samles rundt rota, og musikken inviterer oss inn i aktiviteten.

Noen sitter og ser på, mens andre gjør.

Først én, så to, så tre, så fire barn fører diamantene rundt på det brune arket.

De bytter på innimellom.

Barna ligger nesten på magen når de jobber. Kroppene beveger seg i takt med musikken, og streken blir skapt på en elegant måte på arket.

Noen klapper i takt med musikken og skaper en takt i arbeidet til dem som tegner.

Se så mange røtter!

Pedagogene reflekterer:

Vi er nysgjerrige på barnas tolkning av oppgaven. Oppgaven har en tydelig ramma, men er veldig åpne for tolkning. Det er nettopp denne tolkning, barnas fortellinger vi er nysgjeriige på.

Spørsmål som ga næring til refleksjon:

«Hvordan utrykker barna, med hjelp av materialet sine tanker og teorier om røtter?»

«Hvordan bidrar erfaringer med å bygge prosessen?»

Spørsmålene gjør at vi ser etter det barna sier, gjør og gir utrykk for. Vi ser og lytter samtidig vi er oppmerksomme og nære op. Det vi skriver ned eller det vi tar bilder av handler det om barnas tolkning til oppgave og ikke et bestemt resultat som pedagoger hadde sett seg på forhånd. Vi er medfosrkere og vitner i deres utforskning. Vi har ingen forventing rundt det som skal skje og derfor stiller vi oss åpne om alt som kan skje.