Dagen er her, den som vi har forberedt oss på så lenge. Med tegning av sommerblomster, skriving på tavla, prøving av kostymer, plukking av blomster, øving og øving på sanger. Dagen som vi har pratet så masse om, som vi har gledet oss til, som har bygd opp forventning og spenning i oss, som aldri kom raskt nok. Dagen der mammaer og pappaer skulle se på oss, klappe til oss. Tenk å få mulighet til å kjenne på alt dette.
Rammene for dagen ble Sol krydret med fargerike blomster tegnet og malt av Uglebarna, alle sammen unik. Langs jordene fant vi sommerblomster som satte sitt sommerlige preg på festen. Bordet var dekket med fruktfat og fristende muffins.
Det bobler i kroppene når omgivelsene er pyntet og vi snart skal gå på scenen.
Utkledd som store og lange trær, med blader, lå vi helt stille og ventet i takt med musikken «Dovregubbens hall». Denne musikken har fulgt denne gruppa helt siden Sol. Lyden ble høyere og høyere og kroppene begynte å bevege seg, oppover og oppover, raskere og raskere.
«Langt å gå» var neste sang. Teksten kan bety så mye for oss; vi har gått lange turer, vi trenger alle for å lage et bål og vi går veien sammen.
Vi avsluttet med «Høyt tre, dypt vann». En sang som symboliserer det siste året vårt i barnehagen der treet har vært sentralt i vårt prosessarbeid.
Tusen takk for et fint år sammen i Ugletårnet og masse lykke til på veien videre!
«Jeg vil gjerne spole tilbake til i går, da skal vi gi gaver til dere og pakke opp sammen med dere»
Forholdet mellom leik og læring har vi snakket om siden starten på 1800-tallet. Barns rett til lek står skrevet i FN’s barnekonvensjon, men vi kan ikke minnes ofte nok på leikens betydning og viktighet.
Noen er redd for læringsbegrepet i barnehagen, blant annet at læring får for stor plass i barnehagen. Vi tenker at vi ikke skal være redd for det, så lenge vi klarer å se sammenhengen mellom leiken og den læringa som skjer gjennom leiken. Barnet er, gjennom leiken, hovedpersonen i sin egen verden. De kobler sine erfaringer og kunnskap og bringer det inn i leik og samspill med andre.
Nå som våren er her, med grønne blader, blomster og sand tilgjengelig innbyr naturen til kakebaking, blomstersupper, og andre retter. Men det er ikke «bare» en lek. Når vi setter oss ned sammen med barna og tar oss tid til å lytte og høre på samtaler opplever vi at det er så mye mer:
Underveis i leiken og hestehoven rives i biter for å lage «honning», dukker det opp innspill og tanker om blomstens nektar. Hva er egentlig blomstens nektar?
«Det e noe som bia og homla spise eller drikk. Homlan har sånn rør, nesten som sugerør som sitt fast i munnen. Dem sug nektaren i midten på blomsten. Det e drikken og maten dæmmes.» (Jente, 6 år)
Det snakkes om bearbeiding av blomstens nektar:
Kanskje det må varmes i ovnen?
Går det an å drikk nektaren uten at vi gjør no mer med den?
E den giftig?
Barna henvender ikke bare spørsmålene til oss pedagoger, men også til vennene sine. De deler kunnskap enten fra turer de har vært på sammen med foreldre eller ting de har lest i bøker.
Ingredienser i kakebaking diskuteres.Nektar klemmes ut.
