Barna i Ugletårnet finner frem alle uglefigurene de finner inne i Ugletårnet og setter de midt på arbeidsbordet. Vi studerer dem og finner en vi vil se på når vi tegner.
Vi ønsker oss mange ulike og unike ugler, og det lager barna. Akkurat som de selv også er ulike og unike. De har sine egne preferanser, tegneteknikk, fargesammensetning, og erfaringer. De legger merke til ulike detaljer og har sin egen uttrykksmåte.
«Tegn en sommerfest» er dagens tegneoppgave i Ugletårnet.
Hva kan vi tegne da?
Kan vi tegne dyr?
Kan vi tegne blomster?
«Æ tegne en sommerfestbil»
«Æ tegne frukt»
«Vi tegne på hverandre sine tegninga vi»
I starten av mai hadde vi foreldremøte på Stjernegruppa.
Vi ønsket å ha er annerledes møte der foreldrene fikk treffes på samme måte som barna gjør i sin hverdag.
Vi dekket på med ulike tegnesaker og verktøy til en møteplass der oppgaven var å tegne et tre sammen.
På to andre møteplasser dekket vi på til leireaktivitet. Her var også oppgaven å lage et felles tre.
Så utfordret vi foreldrene til å finne ei gruppe med noen de sjeldent snakker med.
Tegnegruppa utfordret seg selv til å lage et tre som ikke var i treets naturlige farger, og de skulle bl.a. tegne med motsatt hånd enn den de brukte til vanlig. Refleksjon mellom dem var : «Men ka e det som e under jorda»? «Steina, det kan være rotfrukt, det e jo et fantasitre så det kan jo være alt mulig». « Det må være tynne røtter»
De to leiregruppene fant hver sine bord og satte fort igang med leireklumper og refleksjoner rundt hvilket tre de skulle lage.
En gruppe laget et Harry Potter-tre, med greiner som slynger seg oppover. Det ble en blanding mellom Tarzantre og Harry Pottertre fant de ut til slutt….
Den andre gruppa laget et tre med blader og små detaljer.
Hender som knar og ruller leireklumper, fingre som klemmer små biter og former blader, lager nervene med ståltråd, spatel og kam. Ruller vaffelmønsteret kjevle og lager gress.
De tok oppgaven på alvor og praten gikk lett om hva de skulle lage, men også om hverdagslige ting.
Gjennom aktiviteten ble de bedre kjent og snakket om barna, hverdagen og ting man kanskje ellers ikke ville delt på et tradisjonelt foreldremøte.
I etterkant gikk vi rundt og så på hva hver gruppe hadde gjort, og de presenterte arbeidet sitt. Vi fikk gode refleksjoner om måten vi jobber på, og hvordan det å møtes over «det tredje» gjør at vi blir kjent på en annen måte enn om vi skulle ha sittet i en stor gruppe og snakket sammen.
Det ble løs prat, humor og latter.
Gjorde det noe med foreldregruppa å treffes på denne måten?
Var det bra med en utfordring for å bli bedre kjent?
Foreldrene som var tilstede ga uttrykk for at dette var en fin måte å være med på foreldremøte.
De ville gjerne ha flere slike.
Hva er læring? Hva er skoleforbredende aktiviteter?
En gjeng med barn som er født samme år, en veksling mellom lek og aktivitet, kvalitet på redskap og utstyr, felles erfaringer som samler forståelsen om hva vi jobber med, runde bord slik at vi kan se hverandre, dele og stjele ideer, forklare og inspirere en venn, en indremotivert motor i barnet som søker kunnskap, erfaringer og forståelse. I vårt læringssyn er barnet motoren i sin egen læring. Pedagoger tilrettelegger for hundrespråklige uttrykk og som driver oss fremover. Vi ser på barnet som rikt og kompetent, der alle bringer inn noe i fellesskapet. Vår ulikhet er en styrke for oss, med barnas ulike perspektiver, synsvinkler, spørsmål og hypoteser.
Barna tilegner seg kunnskap ut i fra der de er og hva de trenger. De har sitt eget tempo og tilegner seg kunnskap på ulik måte. Derfor må pedagogene tilby et mylder av tilnærmingsmåter og språk, gjentagelser og tid til å arbeide. Læring er ikke en lineær prosess men lag på lag med erfaringer og forståelse.
« tenker alle likt tenker ingen»
Klokka er 07.15 og barna og rommet er ladet mot dagens plan: Bokstavbark.
Etter arbeidsøkta i går har pedagogenes refleksjoner ført til en endring i rommet. Stammen til «treet som lå» har fått en sentral plassering i god arbeidshøyde over to lave bord. Rundt har vi stilt opp bokstaver for å se på, ta på, holde i og inspireres av. Vi setter klar helt nye tusjer, sørger for godt arbeidslys og introduserer oppgaven igjen.
I en bokstavbark er alle slags bokstaver velkomne. Den første bevegelsen på barken tolkes kanskje i etterkant, eller man kan spørre en venn om de vet hva bokstaven heter. Noen bokstaver fortolker formen og gjør den litt mer eksklusiv med noen ekstra streker, prikker og kryss.
Frokosten går fort unna og barna velger seg en bit av den fargerike barken og griper tusjen.
De fleste starter med sin egen forbokstav og utvider etterhvert med familiemedlemmers bokstaver og noen helt nye og eksperimenterende bokstaver.
For noen er forbokstaven en fin inngang og et trygt startpunkt, mens andre søker nye utfordringer med Æ, Å og Q.
«Den er så fin! Det er bokstavene som gjør den fin, nesten som det ligner på fjær og diamanter!»