Kategorier
Fjærskyan

Presentasjon av det vi har laget med jord

Ramma vår er fylt opp med jord, garn og lim. I helga har den stått til tørk ute. Idag var det tid for å henge opp det vi har laget, og vise det frem til familiene og nabolaget.

Den tørkede versjonen var ikke klissete lenger, og kjennes helt annerledes ut.

Ettåringenes uttrykk er minst like interessant for fingrene som for øynene, og fortjener å være plassert slik at fingre i alle aldre kan oppleve det.

Nå blir det spennende å gå ut og vise frem og se på jorda sammen med foreldrene i ettermiddag!

Kategorier
Fjærskyan

Vi skal lage et uttrykk for jord!

Vi har fått i oppgave å lage et uttrykk som viser «jord», og fått utdelt mange nøster mørkebrunt ullgarn.

Dette har vi ikke gjort før, og vi vet ikke hvordan det skal bli. Vi tilrettelegger for utforskning av jord, garn og lim av vann og mel sammen med bobleplast og bølgete papp.

«Uuæææh!»

Vi prøver ut ulike materialkombinasjoner. Bobleplast gav for dårlig festegrunn, og papp ble for porøst. Da måtte vi tenke litt nytt. Vi fant en treramme og satte i solid papp i bakgrunn med hønsenetting på. Nå festet jordblandingen og garnet seg godt.

Vi ser at mange av barna liker å jobbe med hendene i limet av mel, vann, garn og jord. De ser ut til å nyte følelsen av «kliss». Andre møter «klisset» med avsky og utfordrer seg selv til å være borti til tross for opptrukket overleppe og skepsis i blikket. Noen liker best å drysse brunsvart, finsila jord på den hvite limmassen og se hvordan fargen endrer seg. «Oiii!» hørte vi mange ganger rundt arbeidsstasjonen. Noen synes det beste er å trekke i trådene og se hvordan de beveger seg i den klissete massen.

Vi trenger mange ulike innfallsvinkler for å kunne gi plass til ulike barn sine uttrykk. De er så forskjellige og bringer ulike erfaringer til gruppa. Vi ser at de følger nøye med på hva de andre barna gjør, hermer etter og inspirerer hverandre.

Kategorier
Haugskyan

Forbindelse

Når vi inviterer familiene inn i prosessen ser vi det gjør noe med barna. En kobling mellom hjemmet og barnehagen gjødsler.

Kråkebilder, film, samtaler om opplevelser, pinner, aviser og kråkenebb sages ut og gir til kråkeprosessen

Energien blir perlende når laget rundt barnet viser interesse for vår hverdag. Vårt felles tredje som gir gode læringsprosesser og vi blir kjent med hverandre.

Kategorier
Haugskyan

Kråka

«Æ male hode æ» penselen føres forsiktig på kråka’s hode. Vi er flere som sitter rundt kråka. Den dype gråfargen som er blandet med sort, gir kråka farge flere steder på kroppen. Vi oppdager at den har fått et sår eller hull. Ivrige hender legger på en avisstrimle. «Sånn» blikket nikker fornøyd, nå blir det bra til kråka. Stemningen er varsom, det er akkurat som om vi holder på å bli kjent med hverandre, vi og kråka . Liker kråka at vi stryker penselen på den? Vi undrer oss sammen og prøver å stille spørsmål som får oss til å tenke sammen.

Vi tilfører noen svamper og litt vann, så skjer noe uventet….skum… masse skum. Når vi betrakter omsorgen som blir gitt, kan det se ut som om kråka kommer til å få det godt hos oss.

Kategorier
Slørskyan

En prosess er i gang

En prosess består av ulike deler og faser.

Strå finnes stort sett over alt og, ikke minst, rundt omkring barnehagen vår. Noen lange, noen korte, ulike utforminger, farger og tykkelse. Noen er lett å plukke, mens andre trengs det styrke til for å plukke.

Vi lader stråene og prosessen vår.

Hvordan vil barna møte materialet?

Hvilke verktøy tenker vi å bruke?

Kan vi ta med andre materialer i arbeidsøkta? Noe vi voksne vet ikke er strå, men som kanskje kan ligne litt? Kan det bli en refleksjon mellom barna om vi tar med noen «provokasjoner» inn?

Vi voksne kan se for oss hvordan barna vil møte et materiale, det gjør vi som regel. Kunsten er å ikke låse seg fast i det vi ser for oss, men lene seg tilbake, observere, betrakte, la seg begeistre over barnas frie tanker i møte med med et utforskbart materiale.