Kategorier
Haugskyan

Kråkenes plass i leken

En kurvstol skyves over gulvet, en trekråke sitter oppi. «Kom nå drar vi»

I det siste har vi observert leken, der kråkene ofte er invitert inn.

Rommet er dekket med kråker vi har skapt sammen til lekemiljøet. Vi gjødsler med materialer vi tenker kan passe i kombinasjon til kråkene, og som støtter prosessen.

Gjennom leken får vi «tatt tempen» på veien videre.

Storkråka har blitt en møteplass, en plass å samles ved i rommet og i leken. Barna kommer innom og stryker på, disser, snakker med, koser med, ligger under.

Kråka gir støtte til leken og leken gir støtte til kråkeprosessen.

«Lekens livfulle stemme i prosessene blir en veiviser og glød for neste steg» (Det skinner i Juni sin pels s.61 – Engan og Rostad)

Kategorier
Slørskyan

Redesign av martnasbod

En martnasbod står igjen under treet. Litt naken og alene. Hva kan vi gjøre for å skape liv i den igjen?

Vi liker idéen om at ting kan brukes på nytt og redesignes, noe som kan bli et lite prosjekt, noe som samler oss om noe, noe vi kan jobbe med ilag.

Før vi går igang, tar vi noen valg:

– Er det noe vi kan bruke tid på? I såfall, skal vi bruke bordsag eller håndsag? Vi tenker at dette er noe vi kan bruke tid på, så håndsagen blir vårt redskap.

– Barns delaktighet. Dette skal være barnas prosjekt. Dette skal vi gjøre sammen.

«Et prosjekt stiller krav til pedagogen når det gjelder å skape sammenhenger som legitimerer barns nysgjerrighet, teorier og utforskning (Rinaldi 2005)».

«Pedagogen må forholde seg lyttende, iakttagende og spørrende til barns utsagn og handlinger.» (Alicia Kjær 2016).

Vi har allerede ryddet i materialene våre – sortert og plukket ut det som kan egne seg.

Materialene bæres og plukkes ut, vi måler og tilpasser det som skal brukes.

Et barn ønsker å tegne hytta. Vi henter papirrull, saks og blyanter. Noen får i tegneoppgave å lage en arbeidstegning over hvordan hytta skal se ut.

Parallelt foregår det saging, måling og vatring.

Det er mange elementer av ulike slag i byggeprosessen.

Det vil ta tid, men det har vi nok av.

Arbeidstegning
Kategorier
Fjærskyan

Lille frø

Vi pedagoger vil gjerne vise barna jordens fantastiske kraft, hvordan den kan gi liv til frøene som ligger i dvale.

I møte med det bittelille karsefrøet forandrer barnas bevegelseskvalitet seg. Fra å bruke store bevegelser med jorda, bruker de nå et varsomt pinsettgrep på frøet.

Inni dette glasset med jord, fant vi en liten potet!

Vi passer på at jorda får vann fra spruteflaska.

Barna viser oss at de gjerne vil utforske jorda mer. De rører rundt i den, kjenner på, drysser og finner små ting og detaljer inni jorda. Det er tydelig at de ikke er ferdig med denne delen av prosessen.

Nå blir det spennende å se om noe kommer opp av jorda!

Kategorier
Slørskyan

Hvordan bringer jeg inn energi i prosessen?

Hvem er jeg i prosessarbeidet?

Hvordan er jeg som pedagog?

Hvordan bringer jeg inn energi i prosessen?

Hvordan bidrar jeg til at barna hos oss lærer at deres stemme, nysgjerrighet og tanker er viktige, og at det er mulig å utforske alt på mange ulike måter?

Vi tar hele tiden valg, hva skal vi legge tilrette for, hva skal vi tilby?

Hvordan navigere inn i barnas utforskning, for å gi dem rom til å komme med egne tanker og teorier?

Vi introduserte mikroskopet med tilhørende app på telefonen. For å se litt nærmere på strået. Hvordan ser det ut om vi forstørrer det? De får en liten innføring i de ulike funksjonene på mikroskopet.

Pedagogen trekker seg litt tilbake og observerer.

Zoom knappen brukes ivrig, sammen med kameraet. Det knipses mange bilder. Flere strå hentes og legges på bordet foran mikroskopet. Små frø løsner fra strået og flyr over bordet. De ler og samler frøene igjen.

Kategorier
Haugskyan

Tavlekroken vår

I vår lille krok har vi en stor tavle som vi oftest bruker kritt på. Sist uke jobbet vi litt med stemning i kroken og reflekterte over bruken. I dag tilrettelegger vi med vann.

Flere barn og en pedagog har funnet seg til rette i kroken vår. «Kainn du sett på kråkesangen Eline?» Penselen blir dyppet i vannet, så møter den tavleflaten. Det skjer noe forunderlig når vannet tørker, en endring i utrykket. «Æ male kråka æ» «kråka, kråka, kråka» Stemningen er satt. Stunden varer og varer…