Et barnehageår med tema trær er over. Vi jobber nå med tilbakeblikk og oppsummering.
Stikkord: prosess
Spente og målrettet går vi opp bakken, over jordet før vi tar fatt på siste bakken som leder oss under gjerde. På avstand kan vi se furutreets plass. Noen springer mot treet vårt…så kommer sjokket, overraskelsen eller forskrekkelsen «treet er ødelagt» «treet er borte» flere kommer frem til området…..ivrige stemmer møter vennene som kommer med innspill om hva som er skjedd.
«Kanskje har det vært en jeger her»
«Kanskje det er bonden som har saga det ned?»
Forbauselsen over hva som møter oss lokker frem mange følelser:
«Jeg får vondt i hjertet mitt!»
«Jeg blir nesten lei meg.»
«Hjertet mitt er knust»
Etter «sjokket» har lagt seg samler vi spor etter treet vårt for å ta med tilbake til barnehagen.
Vi finner de røde eller rosa blomstrende konglene vi har vært på utkikk etter. De vokste sammen på samme grein.
Vi oppdager mye sagflis på bakken der treet har vært. Hva betyr det? Sagflis har barna knyttet til liv eller død for trær tidligere.
Bokstavbarken preger mønstret i barken sammen med fargene som ble malt i vårdrakt. Stammen er barnas tolkning av «treet som lå» I denne uken planla vi å oppfylle et nytt ønske fra brevet « jeg vil gjerne reise meg opp»
Tankene våre har også flyttet seg til toppen av treet de siste dagene. Hvordan er toppen av treet? Noen av oss går opp i 2 etasje i barnehagen for å se nærmere på toppen på et annet furutre. Vi ser, prater og tar bilder før vi går ned til de andre « det er ikke det ekte da» sier et av barna. Et signal vi tar med oss. En base av armeringsnett formes, kanskje kan denne bli utganspunktet for toppen av treet?
Vi kjenner at vi trenger gå til «treet som lå “ i utetiden. En befaring av trekronen må til for å kunne jobbe videre i prossess.
Kategorier
Naturen, tegning og leire forenes
Et tre står aldri alene. Det omgis av vann, småkryp og andre vekster. Dette gjenspeiler mennesket. Vi ønsker ikke å stå alene, vi vil ha venner rundt oss. Mennesker vi stoler på, som vi kan rådføre oss med, som kanskje bare er ved siden av oss. «Æ vil ha med mæ en venn når æ ska lage leiretreet».
Etter møtet rundt «kongletreet» på tur og etter tegnestunden, har vi tatt et nytt steg i prosessen. Barna får mulighet til å uttrykke seg gjennom leire. Oppgaven blir: «kan dere forme kongletreet som dere har tegnet i leire?
Viser til tidligere blogginnlegg:
Blogg – Ugletårnet – Hvordan starter livet til en kongle? – Planetringen Barnehage
Blogg – Ugletårnet – Hvordan tegner vi livet til en kongle? – Planetringen Barnehage
Guttene blir entusiastisk av oppgaven og møter den med et «Jaaa»
Neste dag skal de ta fatt på leira. Begge ønsker å ha med seg en venn. Med hver sin venn ved siden av seg, griper de leira med hendene sine. De velger å ha tegningene sine med. Praten går aktivt rundt røttene som gjør at treet kan stå. Tankene rundt fundamentet med en god og stødig rot, kommer tydelig frem. Leira gir utfordringer ved at den bøyer seg. Rota får mer og mer leire, helt til stammen står. Barna går videre som i en lek. Blader formes og presses på, kongler lages og omgis etterhvert av ekorn, mens vannet renner rundt treet. Vi opplever at barna befinner seg en plass mellom fantasi og vitenskap.
Kategorier
Bokstavbark skapes
Klokka er 07.15 og barna og rommet er ladet mot dagens plan: Bokstavbark.
Etter arbeidsøkta i går har pedagogenes refleksjoner ført til en endring i rommet. Stammen til «treet som lå» har fått en sentral plassering i god arbeidshøyde over to lave bord. Rundt har vi stilt opp bokstaver for å se på, ta på, holde i og inspireres av. Vi setter klar helt nye tusjer, sørger for godt arbeidslys og introduserer oppgaven igjen.
I en bokstavbark er alle slags bokstaver velkomne. Den første bevegelsen på barken tolkes kanskje i etterkant, eller man kan spørre en venn om de vet hva bokstaven heter. Noen bokstaver fortolker formen og gjør den litt mer eksklusiv med noen ekstra streker, prikker og kryss.
Frokosten går fort unna og barna velger seg en bit av den fargerike barken og griper tusjen.
De fleste starter med sin egen forbokstav og utvider etterhvert med familiemedlemmers bokstaver og noen helt nye og eksperimenterende bokstaver.
For noen er forbokstaven en fin inngang og et trygt startpunkt, mens andre søker nye utfordringer med Æ, Å og Q.
«Den er så fin! Det er bokstavene som gjør den fin, nesten som det ligner på fjær og diamanter!»