Et tre står aldri alene. Det omgis av vann, småkryp og andre vekster. Dette gjenspeiler mennesket. Vi ønsker ikke å stå alene, vi vil ha venner rundt oss. Mennesker vi stoler på, som vi kan rådføre oss med, som kanskje bare er ved siden av oss. «Æ vil ha med mæ en venn når æ ska lage leiretreet».
Etter møtet rundt «kongletreet» på tur og etter tegnestunden, har vi tatt et nytt steg i prosessen. Barna får mulighet til å uttrykke seg gjennom leire. Oppgaven blir: «kan dere forme kongletreet som dere har tegnet i leire?
Guttene blir entusiastisk av oppgaven og møter den med et «Jaaa»
Neste dag skal de ta fatt på leira. Begge ønsker å ha med seg en venn. Med hver sin venn ved siden av seg, griper de leira med hendene sine. De velger å ha tegningene sine med. Praten går aktivt rundt røttene som gjør at treet kan stå. Tankene rundt fundamentet med en god og stødig rot, kommer tydelig frem. Leira gir utfordringer ved at den bøyer seg. Rota får mer og mer leire, helt til stammen står. Barna går videre som i en lek. Blader formes og presses på, kongler lages og omgis etterhvert av ekorn, mens vannet renner rundt treet. Vi opplever at barna befinner seg en plass mellom fantasi og vitenskap.
Flere venner kommer til og stiller spørsmål om hva de lager.
Det er bursdag i leken. To skåler settes sammen til en pakke. Et 0 tall blir pyntet med skjell til bursdagskake. En pinne tenner lysene. Det er travele bevegelser, det planlegges, fordeles oppgaver og roller.
Kroppene og tankene leves med i rollene.
Denne uken endret vi på materialet, fargene i utestua. Det setter tre åringer i stemning til å komme i gang med leken.
Tre åring responderer på miljø som er tilrettelagt både med materialet fra sommer-kassene og som er kjøpt på brukt butikken.
