Vi har skapt trær i ulike materialer og nå har vi tatt dem med inn på rakettrommet. Vi har og utstilt dem i barnehøyde. Barna går med rolige skritt gjennom rommet, de peker, studerer, ser på nytt fra nye vinkler, diskuterer og opplever. Det er en helt egen stemning i rommet, litt som den fokuserte stillheten med dempede stemmer man kan oppleve på et kunstmuseum.
Vi feirer alle 5-åringer i Ugletårnet.
En av barna laget en bløtkake av snø og 5 pinner til alle ungene og det føres til en felles samtale. Til fruktmåltidet synger vi en «Happy Birthday bursdagssangen» til matsang. Denne dagen snakker vi om når barna har bursdag. Hvem er 5 år og hvem skal bli 6 år først? Noen av barna vet når de har bursdag, mens andre ikke vet. Alle barna får lekse der dre skal finne ut når de har bursdag.
Dagen etter er alle barna ivrig med å fortelle hverandre når de har bursdag, vi lager lapper til alle barna med navnet på den ene siden og bursdagsdato på den andre.
I dag besøkte vi «treet som falt» igjen. Vi har tenkt og tegnet mye om treet siden sist, og det var fint å sees igjen!
Etter lunsj kom det ene etter det andre nye barnet på besøk. Det var forunderlige barn vi aldri hadde sett før med grønt paljetthår, gullhår, rosa hår og blått blomstrete hår. De hadde pyntet seg med vakre klær og fortalte andektig at de gikk på ungdomsskolen i 10.klasse og var på besøk i barnehagen vår.
Vi ønsket dem velkommen som vi gjør med alle våre gjester, og sa at her på komet er det mange venner de kan være sammen med. Vi inviterte de til å se på bildet av «treet som falt» og tegne det, for de hadde jo aldri sett det før! De sa at de tegnet mye på skolen og kunne godt tegne med oss og vise oss hvordan ungdommer kan tegne når de skal lage greiner.
Er du større enn seg selv, kanskje? skrev Inger Hagerup om mauren.
Ja, det er vi iblant, sier vi. I dag var vi det!
På et stort tinnfat bugner det av strimlet papir.
Vi har snø som daler ned på veggen ved bruk av prosjektor. Det blir en del av det estetiske inntrykket av snø i innemiljøet.
Vi skaper en møteplass inne, inspirert av årstiden og snøen vi ser dale ned utenfor. Ett av barna tar med papir i hendene, går til vinduet og ser ut.
«Nø» sier han og peker ut. Så går han mot filmen av snø som daler ned på veggen og peker på snøen der også.
Litt forsiktig i starten før flere barn kommer til og vil være med.
«Snøen daler lett og fint….»
«Snøen» drysses over hodet.
Kroppene åler seg rundt i papirstrimlesnøen.
Det legges hvite dunger varsomt på hodene til hverandre. De betrakter hva som skjer når papiret daler ned i fanget.
«Snøen» klistrer seg fast til kroppen.
Med annet materiale i nærheten blir papirstrimlene brukt til annen aktivitet . Putte i og ta ut.
Med maling finner vi detaljene i sneglebyen. Vi hører at nye assosiasjoner kommer frem og barna begynner å leke med landskapet.
Farger endrer tanker og opplevelser
Fra å være en «snegleby», gikk «landskapet» over til å bli et «smurfelandskap» etter at vi valgte å male detaljer.
«Det ble finere»
«Det ble kunstnerisk»
«Det blå er smurfer»
