Fine varme solskinnsdager. Vi oppdager insekter, vi plukker løvetann og smaker på løvetannsaft. Vi ser rabarbraen og solsikkene våre vokse og vi høster rabarbraen. Vi kjenner på varmen og smører oss med solkrem, vi leker med vann og har på shorts og kjoler. Vi spiser vannmelon og må fylle på vannflasken. Nye møteplasser i uterommet og naturens nye drakt gir gode erfaringer sammen. Vi opplever sommeren på barnehagevis.
Med stolte fottrinn går vi ut av grinda til barnehagen med sekk på ryggen for første gang. Sammen har vi blitt enige om å spise mat i skogen til lunsj. Målrettet går vi mot skogholtet i nærheten.
Sekken kan oppleves som tung for noen mens andre helst vil ha sekken på hele tiden. Skogbunnen gir både motstand og glede. Røtter, kongler, pinner, hvitveis og fuglekvitter. Det er stas å finne fram mat og drikke og samtalen blir til en latterbølge mellom barna.
På vei tilbake tar vi med oss kvister som blir starten på en 17.mai-krans.
Brune små glass flasker akkurat passe til å gripe for en liten håndflate. Vannet gir mulighet for å delta igjen og igjen. Flittige hender vanner når det trengs. Omsorgen vi gir i form av vanning til solsikkefrøene skaper forundring når forandringen skjer « pressa sæ opp fra jorda» sier et av barna.
Hagen skal bugne av ulike vekster til sommeren. Vi kommer nærmere naturens sammenhenger. Sammen ønsker vi å gjøre uterommet fint for oss og omverden. Alle i barnehagen skal bidra med forskjellige blomster og nyttevekster. Vi på stjerne skal blant annet ha ansvar for å så solsikke, ringblomst og kornblomst. I dag har noen så smått startet med såing av solsikker. Ivrige hender har jobbet med jord, frø og vann.
Fint om alle på stjernegruppen tar med tomme doruller til neste såing.
Karnevalfesten er over.
2 åringen har fått erfaring med å stelle i stand til fest i barnehagen og nå skal vi rigge ned. Delaktighet har engasjert, pynt inne og ute, kostymer, sanger og prate om. Familiene har blitt invitert inn av barna på sin måte «mala, mala» øynene har søkt mot taket. Noen peker eller viser med engasjert kroppsspråk. Det å gå veien mot festen i en prosess over tid, samler oss og barna kjenner på delaktighet, eierskap og vi følelse.
Pynten som barna har skapt er nå tatt ned. Vi henger det i gangen og de barna som ønsker kan ta med en «sky» og en vifte hjem.
