Kategorier
Haugskyan

Kråkevinger

En base av mørkt stoff er klippet opp til oss alle på Solgruppa. Vi skal lage oss vinger til karnevalsfesten. Et fat med materialer som kanskje kan passe, er en del av invitasjonen for å skape sine vinger.

Vi har grublet og grublet… hvilken posisjon vi skal ta for å nå barnas tanker og ideer. Barna har vist oss at en tråd, et glitterbånd, en tøylapp kan fungere som vinge. Å lage kostymer kan gå fort og være enkelt, men det er veien til kostymet som blir det viktigste for oss. Vi ønsker en delaktighet der barna selv viser vei.

Et sort, glitrende langt bånd på en hylse, små firkanter av samme bånd, et sølv gavebånd, to sorte tøystrimler med sølvprikker og fargerike fjær samles sammen klar til bruk. Lag etter lag monteres materialet på basen. Alt har en betydning. Tankene deles hele tiden under arbeidet. «Den sølve er en stripe, den skal være lang» «fjærene skal være sammen, de er bestevenner» en og en fjær flyr ned til vingebasen, tøystykket som er sort/sølv er «pappa O», det skal ligge to oppå hverandre.

Vi reflekterer over at det første, nøye utvalgte båndet, blir borte når lag etter lag limes oppå hverandre. Barna er ikke resultatorientert, men prosessen i arbeidet, der det veksles mellom leik og utforskning, der tanker og hender jobber aktivt sammen og hele kroppen er med, blir drivkraften.

Pedagogen kommer med forslag om å bruke mer tøy «nei, da ser det ut som en båt». Å lytte blir vår viktigste rolle når forberedelsene er gjort. Gi barna tro på egen tanke og heie på de mangfoldige tolkningene. Noen kan se en båt i materialet mens andre kan tenke at det kan være en fjær i bevegelse. Å finne balansen mellom å lytte, komme med forslag, holde seg i bakgrunn, blir avgjørende for medvirkningen i arbeidet med kostymet.

Hva som er en vinge, hva er som er vakkert, hva som gir mening er opp til den som lager kostymet.

Kategorier
Planetenringen-Vikhammeråsen Barnehage Slørskyan

Jeg er havren

Vi samles på bjelkene og ser litt nærmere på havren, som en mor høstet for oss i høst.

Noen rister på strået,

«hør på lyden da»

Når vi undersøker det nærmere oppdages de små kornene inne i bjellene.

Små tenner biter i kornet,

«Det smake sukker«

« Synes det smake mel æ»

Det var mange som visste at vi kunne lage havregrøt av havren, men er det noe annet vi kan bruke havren til?

Kategorier
Planetenringen-Vikhammeråsen Barnehage Slørskyan

Pepperkakebaking

Kategorier
Haugskyan

Vi samles

Kalenderen viser 4. desember. Eva Weel Skram synger «Tenn lys» fra høytaleren. Ivrige skritt nærmer seg samlingsstedet vårt. Vi setter oss på tømmerstokkene rundt lyset i dag også. Hender finner hverandre, kroppene lager plass for hverandre, blikkene søker mot lyset og eventyret som er iscenesatt likt som i går. Det er advent og vi har samlet oss rundt det første adventslyset.

I forberedelsene til advent har pedagogene valgt Tenn lys og adventsverset sammen med eventyret om skinnvotten som utgangspunkt for samlingene. Et av barna kommer med innspill;

«Snøkrystaller, snø som faller, snø på trærne, snø på klærne, snø på bakken, åååå snø i nakken»

Advent i barnehagen har sterke tradisjoner med seg. Hva ønsker vi å tilby? Hva ønsker vi å velge bort? Vi kjenner på verdien av gjentagelser, tempo og medvirkning. Vi tenker tid og her og nå, er viktigere en nedtelling og nye fortellinger/ sanger/ opplevelser hver dag. Pedagogene har bevisst ikke laget et ferdig opplegg for «adventsstunden». Vi tar heller tempen på gruppa og er trygge på at vi alltids har noe å tilby når det er behov for gjødsling. Det er barna som forteller oss når vi trenger noe nytt.

Barn staver kjærlighet slik: T-I-D

«Så tenner vi et lys i dag, vi tenner det for glede. Det står og skinner for seg selv og oss som er til stede. Så tenner vi et lys i dag, vi tenner det for glede»

Eventyret om skinnvotten;

https://www.barneforlaget.no/les-skinnvotten

Kategorier
Planetenringen-Vikhammeråsen Barnehage

Permakassene

I 2020 ble det bygd permakasser i barnehagen. Der sår og dyrker vi både grønnsaker og blomster hvert år. Det har blitt en del av vår kultur å plante, så og dyrke. Det gir oss tilskudd til måltidene og en fin inngang til samtaler om maten vår. Samtaler om hvor maten kommer fra, hva den smaker, fellesskapet i planlegging og arbeidet med å dyrke sammen.

…men hvorfor heter det perma? Hva er permakultur?

Norsk Økosamfunns Forening forklarer at ordet permakultur er en forkortelse for «permanent agriculture» eller vedvarende jordbruk. Hovedmålet med Permakultur er å skape stabile produktive økosystem som fungerer, og som er i pakt med naturen. (okosamfunn.no).

For å lage en permakultur må man bygge opp flere lag i kassen med ulike naturmaterialer. Lagene skal fungere både som næring og isolasjon. I våre kasser er det både tang, vissent løv, gressavfall, halm, utblandet hestemøkk, kumøkk, hønsegjødsel og jord.

Hver vår planlegger vi hva som skal dyrkes, og gruppene får ansvar for hver sin kasse. Den skal lukes, såes og plantes i, vannes og stelles. Vi rullerer på hva som er i den enkelte kasse, slik at f.eks. potetene får kassen som sukkerertene var i året før. Dette er lurt i og med at sukkerertene tilfører nitrogen til jorda, noe potetene igjen trenger for å trives og gi større avlinger.

Potetene er nå høstet inn og ligger klare til å nytes, kronblader av kornblomstene er plukket og tørket til kakepynt, rabarbra ble saftet til sommerfesten, urter har smaksatt ulike retter.

Vi er allerede i planleggingen av vårens permakasser. Både jordskokk, urter, rabarbra og hvitløk skal få nyte vinterens dvale, og gjøre seg klare til vårens varme og nytt liv…

«Permanent agriculture» -et vedvarende jordbruk.

Snart kommer vinteren, og vi er klare for å ta den imot.